KADK Afgang: BOLIGEN – Urban fortætning

IMG_8252_redigert_Page_1_Image_0001

Af Caroline Brandt, Arkitekt MAA – afgang fra Afd. 5

Programmet

Min intensjon med prosjektet har vært å se på boligen i en fortetnings sammenheng. Oslo arbeider i dag med en fortettingsstrategi for indre by og det er på grunn av dette jeg har valgt å fokusere på rest tomtene i byen, for å se på hvilke potensiale disse tomtene har i form av boligutvikling. Ut over boligen har jeg studert karreen og dens rolle i byen med ett ønske om å aktivere offentlige og private forløp via nye bygningskropper. Min tanke er at disse minimale boligene på tråds av deres evne til å trenge seg på, kan være med på å forsterke nye interessante by rom som aktiverer uteområder, og står som ett bindeledd i en ellers vanlig karre struktur. Man må gi for å ta, og det har hele tiden vært en aktiv motstand gjennom studiet. På tross av bygningens minimale areal har målet vært å utvikle en boform, med åpne og fleksible rom hvor mennesket står i fokus.

Oppsett_StudArk_smal_Page_55

Grunden

Fortetting er i dag den dominerende formen for boligutvikling i indre Oslo. Norge har ingen tradisjon når det kommer til denne type boligfortetting. Det er derfor viktig at vi i fortettings prosessen utvikler boligformene i takt med vår egen kulturarv og samfunnsnormer. For å kunne bebo byens mellomrom kreves en annen type formgivning, og ett annet tankesett om det å bo. De minimale tomtearealene skal hele tiden utvikles gjennom gode boforhold, sirkulasjon mellom det private og offentlige og brukerens individualitet.

kart av stor oslo_med rød

Bydelen jeg har valgt å fokusere på er Grunerløkka, dette er ett langstrakt område hvor karreestrukturen står sentralt mellom gater og parkanlegg. Det har med tiden vært gjennom mange kulturelle reiser og står i dag igjen med ett mangfold av disse resttomtene jeg har valgt fokusere på.

Prosjektet legger seg i en av Grünerløkkas mange karréer. Den har tre åpne tomter i sin eksisterende struktur som skal tilføres boliger og et sammlingshus. Gjennom karréens bakgård skal boligen og sammlingshuset kobles via et landskapelig forløp. Karréen ligger som ett eget univers mellom byens ellers travle gater. Bakgårdens grønne lommer dannes av gangstier og gårdens romdannende bebyggelse.

kart grunerløkka

Studiet

Etter grundig kartleggelse av de 3 tomtene og karreen som helhet, ble tilføyelsene utviklet gjennom skissearbeid og modellstudier. Deres forskjellige program og aktive motstand i konteksten har vært med på å gi bygningene hvert sitt personlige utrykk.

Modellstudiet har vært sentralt i utviklingen av størrelsesforhold og plassering. Det har også vært en måte for meg å utvikle ett felles formspråk.
Det innvendige forløpet er utviklet gjennom skissearbeid.

Den minimale boligens rammer gjør at man må utfordre boligens funksjoner og se på nødvendigheten av alle detaljer. Det har vært viktig for meg at brukeren skal ha fleksibilitet og selv kunne skape sitt eget hverdags mønster. Karreen skal med ett offentlig forløp gi noe til bake til byen, men på samme tid skape ett mer privat gårdsrom for beboerene. Balansen mellom disse skal stå som en glidende overgang. Det offentlige forløpet knytter seg til karreenes hjørne å ligger som en tilbaketrukken passasje, hvor man kan ta del i gårdens grønne stillhet. Det mer private forløpet knytter boligene og sammlingshuset sammen og er med på å skaper en aktiv bakgård.

Tilføyelsene

Tilføyelsene er plassert i karreens 3 mellomrom. De har karreen som ett samlende bindeledd, men hver for seg står de som 3 svært forskjellige åpninger.

De tre tilføyelsene i karreen er familieboligen, sammlingshuset og studentboligen. Husene legger seg opp mot eksisterende kontekst og gir rom for passasjer og kikk inn i karreen.

ferdig situ

Familieboligen

Familieboligen har en innbydende sokkel som fører inn i ett offentlig forløp. Med sine buede former danner det ett
luftig og behagelig byrom. Bygningen er plassert på sitet med ett ønske om å ivareta mellomrommets innsyn og åpenhet. Den trekker seg tilbake og står som en langstrakt bygningskropp.

Sokkelen er en insitu støpt bund, som introduserer det offentlige forløp med sitt skala spring og dens harde materialitet. Boligene setter seg ned i sokkelen og får vokse opp som en mer bløt og menneske nær bygningsdel med sin gjennomgående trekonstruksjon. Dens lukkede fasade ut mot passasjen viser hensyn ovenfor møtende bygg. Ut mot gaten og gården åpner fasaden seg opp for maksimalt lysinntak og utkikk. Man kan gjennom boligens inngangsparti skimte bakgårdens grønne utearealer.

Det offentlige forløpet fletter seg inn i bakgården og introduserer sittegrupper som står som avtrykk mellom det offentlige og private. De forholder seg som flytende overganger hvor blikket kan vandre fritt men selve bevegelsen blir stoppet. Passasjen trekker seg inn blant bygningsmassen og vekk fra gatens hektiske liv. Her kan man sette seg ned i ro og fred og ta del i karreens lukkede univers.

Familieboligens inngangsparti trekkes direkte inn fra gaten og ut i gårdsrommet, det er ett åpent forløp hvor barna fritt kan tre direkte inn i gårdens utearealer uten å måtte forholde seg til gaten.

Inngangspartiet fører opp til to boliger som har ett vertikalt romlig forløp. Det skal være ett aktivt hus hvor bevegelse og kikk er tilpasset menneskekroppen. Trappeforløpet deler boligen i to forskjellige romligheter og via kikk mellom etasje dekkene har man hele tiden følelsen av åpenhet. Den minimale boligen legger seg tett på menneskekroppen så det er derfor viktig at funksjoner og materialitet er i forlengelse av brukeren.

1 etg består av ett inngangsparti og små intime sovealkover. Ett vindusparti ut mot boligens entre danner en intim utkikkspost, hvor man kan vinke adjø eller velkomme noen hjem.

2 etg har ett badeværelse og ett åpent kjøkken rom. Begge disse funksjonene står sentralt i ett boligprogram og er derfor plassert mellom sovealkovene og boligens allrom.

3 etg har ett intimt studieværelse på den smale siden av trappekjernen og ett åpens spise/ allrom på den andre siden, det er en lys etasje med utkikk ut over byen. Her kan man tydelig se hvordan funksjonene flettes inn i bygningskroppen, og ett sted som vinduskarmen blir inndratt som en del av boligens møblement.

Bygningens øverste etasje er oppdelt i både en privat og en offentlig del. Den private delen består av en utkikkspost hvor man kan nyte utsikten over Grunerløkka, eller bevege seg videre opp til en felles takterrasse. Fellesarealet kobler de to boligen sammen og utgjør ett lyst og åpent rom med to store oven lys. Felles rommet er ett fleksibelt rom som brukeren selv skal få definere etter behov.

Samlingshuset

Samlingshuset trekker det private forløpet opp i bygningskroppen og står som karreens port ut mot gaten. Det er et samlingspunkt for karreens beboere og skal komplementer de funksjoner og behov som går tapt i den minimale boligen. Det spenner seg mellom de to eksisterende bygningskropper, og vokser opp som karreens utkikkstårn. Den har ett høyt inngangsparti fra gaten med en åpen fasade. Samlingshuset har en insitu støpt betong bunn. Bygget er en gjennomgående trekonstruksjon hvor vinduspartiene forholder seg til den indre funksjonen. Samlingshuset står som et tårn i karreen med sine åpne og aktive rom.

1 etg består av 6 sovealkover som beboerne kan bruke som gjesteværelser. Formspråket bærer preg av lekende romligheter.

2 etg er et lese og leke rom hvor man kan samles for både aktive og rolige stunder. Her kan barn ha fri lek i trygge omgivelser.

3 etg er ett fellesrom med kjøkken og spisemuligheter.

4 etg er et åpen fleksibelt rom for arrangementer, der loftets form og takvindu gir rommet en særlig karakter.

Studieboligen

Studieboligen står som karreens tredje tilføyelse og er en del av det offentlige forløpet. Den rommer 6 studieboliger hvor man har sin egen sovealkove og lesekrok, i hver etasje er det felles bad og kjøkken.

Oppsett_StudArk_smal_Page_63

Oppsett_StudArk_smal_Page_67



Skriv et svar

Udfyld dine oplysninger nedenfor eller klik på et ikon for at logge ind:

WordPress.com Logo

Du kommenterer med din WordPress.com konto. Log Out / Skift )

Twitter picture

Du kommenterer med din Twitter konto. Log Out / Skift )

Facebook photo

Du kommenterer med din Facebook konto. Log Out / Skift )

Google+ photo

Du kommenterer med din Google+ konto. Log Out / Skift )

Connecting to %s